Hva er et menneske verdt?
Det er spørsmålet som ingen vil svare på, men som gang på gang blir besvart når helsebudsjettet blir diskutert. Politikere sitter med store tall: hvor mange kan man anta trenger sykehusbehandling neste år, hvor mye vil det koste, hvilke behandlinger vil vi prioritere? De spørsmålene som ikke stilles så høyt, er: hvilke mennesker vil vi prioritere?
Inspirert av en av våre mest kjente psykiatere og en som utfordrer våre tanker, Finn Skårderuds artikkel De Ansiktsløse (http://www.bladet.psykiskhelse.no/index.asp?id=32125), vil jeg også rope høyt ut om noe av det som skjer i helsenorge i dag.
En av trygghetene vi har hatt de siste tiårene i Norge, retten til behandling av helse, kan vi si det er en rett lengre? Vi vet riktignok at vi må vente litt i helsekø, men kan vi akseptere at noen behandlinger ved sykehus blir belønnet økonomisk fremfor andre? Noen behandlinger blir derfor “lønnsomme” og andre “ulønnsomme”, og det er vel ingen tvil om hva sykehusene føler de må prioritere. Ved flere av våre store sykehus roper helsepersonell høyt til en døvhørt regjering: de vil ikke jobbe mere, de er frustrerte over mangel på nok personell og kan derfor ikke gjøre jobben sin skikkelig. Flere slutter i frustasjon, som gjør at sykehusene må beordre overtid på de som er igjen (og ordrenekt går jo ikke an!) og til slutt sliter de ut dette personnellet også. Hvem skal ta vare på oss når ingen er igjen?
Jeg må også stille spørsmålstegn ved hvorvidt Samhandlingsreformen mellom sykehus og kommuner ble en flopp? Les resten av artikkelen på
http://www.iknowthatmagazine.com/2013/07/11/hva-er-et-menneske-verdt/
Filed under: Societal or personal topics
